Måten vi bærer fortid og tidligere hendelser på, definerer oss..

Uungåelige hendelser skjer i livene våre i større eller mindre doser. Det er livet. Og livet er uungåelig. Og det er ikke alltid like lett å håndtere hendelser, spesielt av den negative destruktive sorten. Så man må lære seg noen mestringsmetoder for å "brenne ut" hendelser eller situasjoner. 

Jeg tenker at det er viktig å ikke ta på seg all skyld for alt negative som skjer med en selv. Man må lære seg å fordele litt skyld. Det er en grei mestrings-strategi syns jeg. Det er rett ofte at en sak har to eller flere sider og dermed ofte flere som bør ta på seg skyld for hendelser. Såkalt delt ansvar. Men mange er raske til å ta på seg all skyld og bærer på altfor mye dårlig samvittighet. Det bør man gripe tak i. 


Man må lære seg å forstå to ting. Det ene er at ikke alt vil gå din vei i livet. Det er umulig. Og det er helt greit. Det andre er at ikke alle vil like deg. Det er også umulig. Og det er helt greit. Jeg liker så absolutt ikke alle mennesker selv. Noen fordi de er kvalme med andre. Og noen fordi de er kvalme mot meg. Og det er greit. 


Vi blir preget av livet, fortiden og hendelser vi har vært utsatt for. Vi bærer det med oss videre. Det kan vi ikke endre. Men vi kan bestemme hvordan vi vil bære det med oss. For måten vi bærer fortiden vår på, definerer oss. 

” No one can go back and change a bad beginning but one can start anything, anytime and create a successful ending.”