Det vakre i døden
I dag vil jeg dele et vakkert skriv som ble postet på Poesi-ringen. Du finner siden på facebook også. Jeg linker til den nederst.
Diktet sier meg så mye om døden og følelser i forbindelse med den. Døden som så mange frykter og som det ikke skal snakkes om.. den er der. Like sikkert som dag blir til natt. Og den venter på oss alle som en. Døden er vakker på sin måte. Fredfylt. Og jeg tror at når man har opplevd døden på nært hold, som i mistet sine nære, så erfarer man livet på en annen måte. Man vet at døden ligger på vent og plutselig er det din tur. Man setter mer pris på livet med slik visdom, tror jeg. Man lever mer i glede. Nyter hver dag man våkner. Slik føler jeg det.
Jeg har sett mye død i mitt liv. Jeg har selv sett døden i hvitøyet som en uvelkommen gjest. Og jeg har sett døden som en hjertlig velkomst hos andre. Jeg har som ambulansepersonell holdt mennesker i hånden mens de i visshet går inn i døden og jeg har sett mine egne brødre og min far i dødens favntak. Det er sorgfullt. Det er vondt. Men også vakkert i all sin ensomhet. Hva ligger bakom? Er der noe mer i det neste skoletrinnet? Jeg vet ikke. Men for meg har det vært fredfult å se døden i møte med andre. Døden har vært veldig naturlig for meg. Kanskje fordi jeg som barn fikk lære døden å kjenne med å se mine brødre på likhuset. Barn har et mer naturlig forhold til døden enn voksne. Og jeg er av den formening at man ikke skal verne barn mot dødens møte med våre nære. For meg, har det vært godt, denne vissheten om at de ikke lengre har vondt når de blåser livet ut og slipper døden inn. Jeg har ikke annen måte å forklare det på.
Men, jeg håper det blir lenge til den kommer hit. For jeg vil skape flere minner først. Hvordan skulle det gått med verden hvis jeg ikke fikk stikke nesa mi oppi alt og si meningen min eller passe på at alle oppførte seg rettferdig? *ler* Nei jeg vil ikke ønske døden velkommen enda..En død fugl synger ei mere..Det er viktig å synge ut. Og leve livet ut. Jeg vil synge mer! Og jeg vil synge så vakkert jeg kan. Skal vi synge sammen?
![]() |
Kilde:Russisk fotograf Maria Ionova-Gribina |
DØDEN BETYR IKKE SÅ MYE
Døden betyr ikke så mye.
Jeg har bare listet meg inn i et annet rom.
Jeg er jeg - dere er dere.
Og hva vi var for hverandre, vil vi fortsatt være.
Bruk mitt gamle kjente navn
og snakk til meg på samme måte som før.
Ikke bruk en annen betoning,
ikke bær noen anstrengt mine av
høytidelighet eller sorg.
Le som vi alltid lo, av alle de små skjemt
som vi moret oss over.
Lek, smil, tenk på meg, be for meg.
La mitt navn fortsatt være i daglig bruk
som det alltid var. Si det - uten noe påtatt vesen,
uten antydning av skygge over seg.
Livet betyr alt hva det alltid har betydd.
Det er det samme som det alltid var.
Det er en absolutt ubrutt fortsettelse.
Døden er bare som en ganske ren tilfeldighet:
Hvorfor skulle jeg være ute av tankene
fordi jeg er ute av syne?
Jeg bare venter på dere,
i en slags pause.
Et sted meget nær, bare rett rundt hjørnet.
Alt er bra..
- Henry Scott-Holland 1847-1918, prest.
https://www.facebook.com/poesiringen/?fref=ts
Foto:
http://ionovagribina.ru/
Åååååå Eva. Varme klemmer
SvarSlettVarme klemmer tilbake kjære deg ❤
SvarSlett