EN VERDEN FULL AV SURPRISES

Hvorfor har vi så lett for å tro på løgner? Jeg tenker spesielt på de du leser. De du får lagt fremfor deg i skriftlig form. De er jo bare bokstaver på et 'papir' men likevel er så mange av oss utrolig raske til å tro på det.  Derfor må du følge magefølelsen din. Den er en av de få sikre ting som kan hjelpe deg til å avsløre en løgner. Den teknikken ofte de professjonelle bruker, det er faktisk å be personen fortelle historien sin baklengs. Dersom de får beskjed om å fortelle den baklengs, så vil en som IKKE lyver, faktisk normalt endre på ting, og legge til detaljer, fordi vi er vant til å fortelle ting i den rekkefølgen det faktisk skjedde og når det blir snudd på så vil detaljene endres litt, man kommer ihug flere ting som skjedde på en måte. Men en løgner har jo ikke opplevd det vedkommende prøver å lyve om. Derfor klarer de ikke legge til nye detaljer heller, de bare holder seg til den innøvde historien sin . En annen ting er at en løgner ofte reagerer med

Livet er fantastisk. Alt det vakre i naturen, godhet i mennesker. Nye bekjentskaper som gir av seg selv og som stoler på deg og ser deg for den du er uten å tro på andre. Så mye kjærlighet vi kan la oss omfavne av. Gode ord og tanker. Reise til nye steder. Oppleve verdenen i en rosa sky....Slik kunne det vært for alltid. Men ville det gitt oss lærdom? Neppe... De fleste vet også at livet har mer å by på. Du har kjent på det mange ganger, har du ikke..denne følelsen.. there is something in the air..I cannot see it but I know its there..Du bærer på erfaringer. Om livet. Om mennesker. Og det er byrder å bære. Men å beskytte seg mot omverdenen og det onde er umulig, for det onde hører også livet til..  Man kan skape sin egen verden, en rosa illusjon av det gode, men det vil ikke kunne vare. Å beskytte seg mot selve livet, klarer man ikke. Livet må leves. Du trekker pusten. Du lever. Og alt det du møter hører livet til. Å fjerne deler av livet, slik at bare det fine og vakre og gode bl

Deler igjen et skriv jeg hadde på Facebook for noen år siden, da en ung kvinnesjel valgte å forlate verdene på eget initiativ. En tragisk hendelser i seg selv, men som også rammer så mange rundt. Jeg vet alt om selvmord. Life is a box of chocolates, you never know what you gonna get. Det er livet i et nøtteskal. Du vet aldri hva morgendagen bringer. Og ordene jeg delte den gang kommer her:  Jeg tenker på ordtaket "Life is a box of chocolate. You never know what you're gonna get.." Når tragediene rammer blir ord så fattige..og hendelser bringer opp følelser ikke bare for de nærmeste men ofte for et helt samfunn. Følelser som tap, frykt, sinne, overraskelse, sjokk og vantro, hjelpesløshet, sjølbebreidelse.. Selv mener jeg at tiden ikke leger alle sår. Arrene vil alltid være der men de blekner litt om litt. Og så blusser de opp av og til for så å dempe seg igjen. Slik er livet og dette vet jeg alt om. Men det å kunne vise medmenneskelighet og omtanke i tunge tide

Jeg er litt opptatt av at vi ikke må være så raske til å prøve å hjelpe andre, eller forsøke å gi andre råd som du selv syns er utrolig bra. Det er lett å se feil hos andre og ikke sine egne. Og det er lett å være verdensmester på andre sine problem. Sånn sett burde vi alle bytta problemer med andre, siden mange ser ut til å ha løsningen på dine utfordringer. Spesielt komisk blir det når folk som aldri selv har vært ute en vinterdag, eller som ikke kjenner din fortid eller din familiesituasjon, som ikke kjenner deg personlig osv, syns å vite så forbannet godt hva du burde gjøre eller hvordan du burde oppføre deg.  Jeg er litt tilhenger av at dersom man føler for å gi andre råd, så bør en ha trått i skoa til vedkommende ganske lenge før man uttaler seg. I det minste, bør man ha vært ute 20 vinterstormer førut, og ha kjent livet på kroppen så det holder! Det er ikke nok å ha møtt en slektning av deg på butikken eller på byen, det er ikke nok til å si at vedkommende er slik en flott

Ikke alt er som øyet ditt ser.. Jeg tenker at jeg ofte er litt for kjapp til å konkludere og feiltolke..som så mange av oss er. Internettet er blitt vår sosiale verden. En verden der vi titter rundt på hverandre i stillhet, meiner og trur ting om andre uten å ha sett mer enn en side. Vi analysere, konkludere, fortolker, trur og dømmer ut fra det øyet vårt ser. Vi glemmer å tenke på at det du ser er ikke alt. Tvert imot. Noen gjemmer seg bak masker og noen ikke. Ikke alle vil dele sine innerste tanka om alt. Ikke alle er så åpen at hele hjerna renner ut slik som jeg. Ikke alle er så sterke..eller svake?  Alle har vi våre kamper å kjempe, små som store. Og ikke alle vil dele det vonde, alt det uperfekte, med en hel verden av ukjente folk. De vil kanskje bare skape en perfekt verden, den de kunne ønske de hadde? Eller de vil bare dele det ufarlige. Så de deler det mest perfekte de kan prestere. Mens vi andre dømmer..som det publikum vi er, på dette nettet. Der vi altfor ofte gle

Jeg har delt mange ord på facebook. Ord som også får sin plass på bloggen min. I dag deler jeg dette. Livet er lærerikt på alle måter..og mest lærer man av vranglære fra andre..Med det mener jeg at man blir bedre på å se at: slik vil jeg ikke ha det! Slik er det ikke for meg! Hvis man er biseksuell, så er man forvirret. Er man homofil, synder man. Hvis du er tynn, går du på dop. Hvis du er feit, så ser du gru-stygg ut. Hvis du kler deg fint, så er du snobbete. Hvis du kler deg vanlig, er du en slask. Hvis du gråter, er du en dramaqueen. Hvis du har sterke følelser, er du ustabil. Hvis du deler av deg selv, prøver du å kjøpe deg venner. Hvis du har guttevenner, så er du ei hore. Hvis du forsvarer andre, er du bare ute etter å oppnå noe. Hvis du sier meningen din, er du en bitch. Hvis du ikke sier noe, er du en grå mus uten ryggrad. Hvis du er hyggelig mot fremmede, så er du falsk. Hvis du er høflig og snill med folk så blir det misforstått og bruk