EN VERDEN FULL AV SURPRISES

Elsk som om du ikke opplever morgendagen.. V i vet ikke hva morgendagen bringer. Men vi vet at vi ikke lever evig. Vi er som ei røyksky som dukker opp for ei lita stund, men som garantert vil gå i oppløsning og forsvinne.. En eller annen gang.. V i vet ikke hva morgendagen bringer. Livet og døden er det eneste sikre vi vet. Og så er det opp til oss å putte et godt leven imellom disse. Et innholdsrikt liv. Vi lever hver eneste dag. Inntil vi ikke gjør det lenger. Igjen og igjen, lever vi. Det er bare døden som kommer en gang. Og den er endelig. Point of no return. Punktum finale.  J eg vet at livet kan blåses ut ved et lite vindpust. Slik både mine brødre og min far forlot verdenen brått og brutalt. Et knips..så var de borte. Det endret meg voldsomt. Og som mor ble jeg overbeskyttende. Og streng. Men jeg lærte bedre å sette pris på hver dag jeg og mine våknet til en ny dag. Ikke alle får den muligheten og gleden.  J eg vet hvordan sorgen kan etse seg inn i sjelen. Sorgen ov

Fra Alnes, Godøy I somme stunder forestiller jeg meg selv som et hav… noen ganger rolig og flat og bare avventende.. blikkstille.. Av og til føler jeg meg nesten litt fin, der jeg glitrer i solen og speiler meg selv … når ingen ser meg.. og ingen sammenligner meg.. Der ligger jeg stille og rolig.. det er nesten en sjeldenhet.. og hva venter jeg på?.. nei si det.. karma kanskje? Eller kjenner jeg det bygger opp til noe? noen bygger opp til noe? Er det bare stille før stormen? eller kanskje venter jeg bare på en liten bris som skal lede meg videre.. Videre mot nye spennende møter med livet og øyeblikkene.. Av og til er jeg truende mørk, med skummende voldsomme bølger i rasende stormfulle kast, i det jeg engasjerer meg i ting jeg føler er viktige.. eller når jeg føler for å forsvare noen.. eller meg selv.. opplever urettferdigheter mot andre.. eller meg selv.. Og jeg klarer ikke å stilne stormen og ignorere, slik man etter boken skal gjøre.. jeg er bare så enkel.. jeg lar føl

Jeg vil dele noen ord med deg, som jeg fant på nettet. Dette er ikke mine ord. Så jeg legger inn linken nederst. Men de er så vakre og kloke disse ordene. Og viktige. Alt som er viktig, vakkert og klokt må deles om og om igjen. Dette med å gjøre andre store, er en kunst. Men det er en lett kunst, noe alle klarer. Det gjelder bare å bli mer bevisst. Og bevissthet får vi gjennom å lese og lære.  Her er ordene: E r det frykten i oss som snakker når vi tror vi blir større ved å gjøre andre små? Er det menneskers storhet vi er redde for? Den som leter etter feil i andre, finner feil. Mennesket er feilbarlig. Den som leter etter goder, kan finne noe som kan utvide hjertet. Noe som kan styrke relasjonen, gjøre rommet lettere å puste i og dagene lettere å stige inn i. V i ser en liten flik av et menneskeliv. Ut fra det lille vi ser, begynner vi noen ganger å mene, plassere og kategorisere. Men et menneske er alltid noe mer. Enn det de sier. H va ønsker du å lyse opp i dem du møter

TID Det er en tid for alt, sies det.. Det er en tid for å leve og en tid for å dø. Noen av oss fikk mindre tid enn andre, de rakk aldri alt de skulle gjøre.. For brått stoppet klokken i dette livet og man dro over til det neste uten å helt fullføre. Derfor mener jeg at tiden bør fylles med verdier. Den bør utnyttes meningsfyllt. Det er viktig å huske på at hver dag kan være vår siste. For vi er faktisk dødelige. Rett som du går der, så ligger du der! Den bevisstheten bør være drivkraft nok til å leve meningsfyllt!  Jeg forsøker å fylle livet mitt med de gode tingene, ikke nødvendigvis de fra øverste hylle..mye godt kommer fra middelmådige kår..Slik handler jeg utfra slik livet ble lagt til for meg. Vi har alltid noe å være takknemlig for. For meg er det viktig å ikke bruke tid på unødvendigheter, det har jeg ikke tid til. Og mennesker som utnytter, er falske, nedlatende og bedrevitere er UT for meg..De som snakker andre ned, som ikke respekterer deg, anerkjenner deg, er null

Jeg vil dele noen ord med deg. Dette er ord fra en gammel mann som har opplevd livet. Og døden. Gjennom å miste sine nære. Og dette er kloke ord om hvordan livet merker oss. Og at vi må være stolt av de arrene vi har. For de gjør oss til den vi er. Dette er kloke ord om sorg. Og hvordan bære sorgen med oss. For den styrken har vi alle. Hvis vi bare ser på sorg som en naturlig del av livet og oss selv. Les disse ordene og grunn over de. Vi har alle kjent på sorg en gang i livet. Og den vil komme igjen. Og igjen. Til du føler du drukner. Men du kan velge å se det slik denne gamle mannen gjør.   I'm old. What that means is that I've survived (so far) and a lot of people I've known and loved did not.  I've lost friends, best friends, acquaintances, co-workers, grandparents, mom, relatives, teachers, mentors, students, neighbors, and a host of other folks. I have no children, and I can't imagine the pain it must be to lose a child. But here's my two cents..

Hva er det som gjør at et menneske kan oppfatte et annet menneske helt totalt annerledes enn noen andre? La oss si at en mann møter to personer. Person A oppfatter mannen som overfladisk, sjølopptatt, egoistisk og bare opptatt av å fortelle hva andre gjør feil. Person B oppfatter mannen som veldig reflektert over seg selv og livet rundt, omtenksom, åpen og ærlig.  Hvordan er det mulig at ett og samme menneske blir oppfattet så forskjellig av to forskjellige mennesker?  Når person A møter denne personen så er kanskje A en lukket person, en som ikke viser sitt ekte jeg. Eller som kanskje har lett for å fordømme. Dette merker mennesket du har forran deg veldig godt og dermed kopierer man den man prater med. Vi sender ubevisst ut signaler, som kan virke skjulte. Når person B møter denne mannen, så er B lyttende og signaliserer ut forståelse, kjærlighet og medmenneskelighet. Dette oppfatter mannen, noe som igjen fører til at han våger å være seg selv, sårbar, ekte, den han virkelig e

Man bør alltid gjøre et forsøk på å bli et bedre menneske i dag enn man var i går men hvis man skal klare det så må man være ganske smart. Å eksistere og være bra nok blant andre, kan være en umulighet. Å forsøke å være bra nok for seg selv, er en vanskelig og utfordrende fulltidsjobb. Hvis man skal klare det, så må man være ganske smart. Mange ser veldig godt hva andre gjør feil uten å kaste blikk på seg selv og sin uperfekthet. En bør konsentrere seg mest om sine egne feil og ikke andre sine, hvis man skal vokse mentalt og erfare her i livet, men skal man klare det så må man være ganske smart. Om man har møtt ondskap, faenskap og løgner i sleipe folk eller psykopater, bør man ignorere dem og ikke bruke tid på å forsvare seg! Man bør gå videre i livet sitt, og samtidig stole på at der er mennesker der ute, med hodet på rett plass og som klarer å tenke selv. Men skal man klare dette, må man være ganske smart. Å fortelle sannheten uansett om det sårer, kan være en utfordring

I dag vil jeg dele et vakkert skriv som ble postet på Poesi-ringen. Du finner siden på facebook også. Jeg linker til den nederst. Diktet sier meg så mye om døden og følelser i forbindelse med den. Døden som så mange frykter og som det ikke skal snakkes om.. den er der. Like sikkert som dag blir til natt. Og den venter på oss alle som en. Døden er vakker på sin måte. Fredfylt. Og jeg tror at når man har opplevd døden på nært hold, som i mistet sine nære, så erfarer man livet på en annen måte. Man vet at døden ligger på vent og plutselig er det din tur. Man setter mer pris på livet med slik visdom, tror jeg. Man lever mer i glede. Nyter hver dag man våkner. Slik føler jeg det.  Jeg har sett mye død i mitt liv. Jeg har selv sett døden i hvitøyet som en uvelkommen gjest. Og jeg har sett døden som en hjertlig velkomst hos andre. Jeg har som ambulansepersonell holdt mennesker i hånden mens de i visshet går inn i døden og jeg har sett mine egne brødre og min far i dødens favntak. Det

Livet er en skole, hver dag, hver time. Vi lærer av våre feil, av andre sine feil, av dumsnillhet, av sinne, av kjærlighet, av impuls-handlinger ikke minst. Og vi blir aldri utlært. Heldigvis. Vi har stadige eksamener, men sjøl om vi gjør mange feil, så består mange alikevel..Fordi et visst antall feil er helt innenfor..Fordi det er greit å gjør feil så lenge en lærer av det. Og fordi livets eksamen inneholder mange lure-spørsmål som ikke alltid er lett å oppdage. Men det er takket være disse lurespørsmålene at vi lærer og vokser. Men noen stryker på denne livets eksamen. Og det er fordi dei stadig kopierer andre. De lever livet slik andre sier de skal gjøre det, og ikke etter sin egen overbevisning. Og det lønner seg aldri. De glemmer at å kopiere andre slår feil ut på nettopp sin livs-eksamen fordi vi får utdelt personlige eksamensoppgaver. Ingen er like. De er tilpasset den unike deg. Den ekte deg. Og slik er livet. Vi er alle forskjellige, og går forskjellige veier, og all