EN VERDEN FULL AV SURPRISES

Hvor mange mennesker tror du har bestilt seg time hos psykolog og kommet dit og frykta at de har et problem, at de har en psykisk diagnose av noe slag. For så å ha "sjekket" ut derfra med de beste skussmål? Det er ganske mange. Og hvor mange har havnet der fordi de har eller har hatt en ektefelle/venn kollega etc som ved bruk av hersketeknikker over flere år forteller at man er en dårlig person og at det er dem som har personlige problemer og trenger hjelp? Altfor mange.. De har mistet seg selv. Begynt å tvile. Tvile på seg selv. Etter stadige setninger som: Dine forslag er ikke interessante. Du betyr ikke noe. Ingen liker deg. Du er dum. Du er barnslig med dine murer. Du burde gå til psykolog, så følsom som du er. Du overreagerer, det er ikke normalt, du kan ikke være normal som ikke tåler såpass. Det er du som er vanskelig, du er dramaqueen, osv. Til slutt begynner man selvsagt å tvile på seg sjøl. Det er naturlig det. Du begynner å tro på alt dette du stadig får slengt i t

Alderdom gir visdom og visdom gjør deg til den du er. Og når du har innfunnet deg med den du er, da først lever du, er min klare mening. Jeg har alltid hatt det i meg at når jeg skal fremføre noe, så vil jeg være best mulig. Ta foreksempel sang. Jeg har alltid vært min verste kritiker og var sjelden helt fornøyd. Altfor ofte har jeg følt at jeg ikke er bra nok og det har faktisk blokkert mye av det potensialet jeg har i meg. Altså, jeg blir dårligere ved å tenke meg selv ned. Det er jo logisk men ikke alltid lett å forstå. Så, i det øyeblikket jeg innser at dette blir bra, dette høres supert ut, ja da blir fremførelsen vanvittig flott! Nå vet jeg hva jeg kan og hva jeg er god for i det musikalske.   Det samme gjelder når jeg skal ut blant folk eller vise meg frem på annet vis. Jeg vil helst være tipp topp fra innerst til ytterst. Sminke. Pen i tøyet osv. Så jeg lærte veldig tidlig å sminke meg og er sabla god på det. Men istedenfor å se det faktum at jeg er vanvittig dyktig på hår, smi

Det å kunne være seg sjøl, betyr alt. Å kunne bli elska for den du er, med de ekstra kiloene du har, betyr alt. Å fake utseendet og kroppen for å stråle bedre eller bli beundra mer, det tror ikke jeg varer. For når alt kommer til alt så er ytre skjønnhet kortvarig. Kroppen vil falme. Vi vil bli gamle. Og da er det ditt indre som er viktigst. ~~~ Men ikke alle våger være seg sjøl. Jeg vet ikke om jeg våger heller. Men jeg vil prøve. For jeg vil være ilag med de som ser mitt indre og er fornøyd med det. Jeg orker ikke noe annet. Det å slite seg ut på å være slik andre vil du ska være, kan koste deg dyrt. Det vet jeg faktisk litt om. Jeg har prøvd. Og erfaringa kosta.  ~~~ Har du prøvd å tenne et stearinlys med en utbrent fyrstikk? Det er umulig. Men slik er det å prøve å være slik andre vil ha deg. Det gjelder om du erfarer å elske en som utga seg for å være noen andre. Og det gjelder om du erfarer at du var elska kunn som noe de kunne dra nytte av.. vaskehjelp eller annen hjelp.. og ikk

  Der fremme ligger mulighetene. Håpene. Medgang, gleder, lykke, og kjærlighet. Men også motgang, sorger, ulykker og dårlige dager. Alt hører med i pakken vi fikk utdelt. 🌷 Der fremme ligger morgendagen. Nye muligheter. Nye retninger. Nye valg å ta. Der fremme. For vi skal fremover. Et steg hit og et dit. Men uansett frem. Ikke tilbake. 🌷 Det er dette vi kan strekke oss etter. Glede oss til. Og lære av det vi møter. 🌷 Skrubbsåra vi fikk i fortidas fall er gode lærebøker. Men selv om huden leges, herdes og blir tykkere, så er den ikke usårbar. Flere skrubbsår vil komme. Men de vil leges og bleikne de også. Og hvert og ett arr vil bære ei historie. Hendelser som former oss. 🌷 Det viktigste vi gjør på veien, er å se fremover. Ikke snu oss tilbake for ofte. For da snubler vi lett i beina våre og får stadig nye arr.🌷 Det som er bak oss, har vært. Det kom, ga oss kanskje noen sår, lærte oss et og annet og dro.🌷 Så bær fortida med stolthet og høst av erfaringene. For all lærdom er god l