ØYET SOM SER....

-
Ikke alt er som øyet ditt ser..

Jeg tenker at jeg ofte er litt for kjapp til å konkludere og feiltolke..som så mange av oss er. Internettet er blitt vår sosiale verden. En verden der vi titter rundt på hverandre i stillhet, meiner og trur ting om andre uten å ha sett mer enn en side. Vi analysere, konkludere, fortolker, trur og dømmer ut fra det øyet vårt ser. Vi glemmer å tenke på at det du ser er ikke alt. Tvert imot. Noen gjemmer seg bak masker og noen ikke. Ikke alle vil dele sine innerste tanka om alt. Ikke alle er så åpen at hele hjerna renner ut slik som jeg. Ikke alle er så sterke..eller svake? 

Alle har vi våre kamper å kjempe, små som store. Og ikke alle vil dele det vonde, alt det uperfekte, med en hel verden av ukjente folk. De vil kanskje bare skape en perfekt verden, den de kunne ønske de hadde? Eller de vil bare dele det ufarlige. Så de deler det mest perfekte de kan prestere. Mens vi andre dømmer..som det publikum vi er, på dette nettet. Der vi altfor ofte glemmer, at det vi ser, ikke er alt. Det er kanskje ikke i nærheten av alt. Som regel. For INGEN er bare det vi ser..Det gjelder å bruke øynene våre til å se det som er bortenfor. Innenfor. Rundt. Og bakom. Det er viktig å SE. Også det du ikke ser umiddelbart. 

Husk at «Vinden blæs synna, og vinden blæs norda, lyset og skuggen er syskjen på jorda.» Og ja, det blæs en vind åt oss alle..


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det vakre i døden

-
Bilde
I dag vil jeg dele et vakkert skriv som ble postet på Poesi-ringen. Du finner siden på facebook også. Jeg linker til den nederst. Diktet sier meg så mye om døden og følelser i forbindelse med den. Døden som så mange frykter og som det ikke skal snakkes om.. den er der. Like sikkert som dag blir til natt. Og den venter på oss alle som en. Døden er vakker på sin måte. Fredfylt. Og jeg tror at når man har opplevd døden på nært hold, som i mistet sine nære, så erfarer man livet på en annen måte. Man vet at døden ligger på vent og plutselig er det din tur. Man setter mer pris på livet med slik visdom, tror jeg. Man lever mer i glede. Nyter hver dag man våkner. Slik føler jeg det.  Jeg har sett mye død i mitt liv. Jeg har selv sett døden i hvitøyet som en uvelkommen gjest. Og jeg har sett døden som en hjertlig velkomst hos andre. Jeg har som ambulansepersonell holdt mennesker i hånden mens de i visshet går inn i døden og jeg har sett mine egne brødre og min far i dødens favntak....
Les mer

Ingen vet hva morgendagen bringer. . . I know all about it..

-
Bilde
Elsk som om du ikke opplever morgendagen.. V i vet ikke hva morgendagen bringer. Men vi vet at vi ikke lever evig. Vi er som ei røyksky som dukker opp for ei lita stund, men som garantert vil gå i oppløsning og forsvinne.. En eller annen gang.. V i vet ikke hva morgendagen bringer. Livet og døden er det eneste sikre vi vet. Og så er det opp til oss å putte et godt leven imellom disse. Et innholdsrikt liv. Vi lever hver eneste dag. Inntil vi ikke gjør det lenger. Igjen og igjen, lever vi. Det er bare døden som kommer en gang. Og den er endelig. Point of no return. Punktum finale.  J eg vet at livet kan blåses ut ved et lite vindpust. Slik både mine brødre og min far forlot verdenen brått og brutalt. Et knips..så var de borte. Det endret meg voldsomt. Og som mor ble jeg overbeskyttende. Og streng. Men jeg lærte bedre å sette pris på hver dag jeg og mine våknet til en ny dag. Ikke alle får den muligheten og gleden.  J eg vet hvordan sorgen kan etse seg inn i sjelen. ...
Les mer

Havet..

-
Bilde
HAVET J eg elsker havet..selv om det har visst seg å både gi og ta..  Men slik er det med oss kystfolk som vokser opp i fjæra..  mens høststormer og vår-stormer lærer oss å heve stemma.. Uten havet fungerer vi dårlig. Det er ved havet vi får sjelefred.  Det er ved havet vi føler oss heime.. ~eva kristin~  Jeg lar tankene dra til havet, og lar hele mitt sinn følge med.  Mine sko tar jeg av ute ved havet, bare tær mot en salig fred. Sender sorgen mot horisonten, der hvor verden en gang rundet av. Den vil fanges så lett av horisonten, mellom himmel og vide hav. Får jeg låne denne stund ved havet, får jeg hvile her som den jeg er. Risse sannheten i sand, skylles bort av saltet vann. Alt som jeg vet finnes her og nå. Tekst: "Ved havet" av Cecilie Larsen
Les mer