LIFE IS A BOX OF CHOCOLATE...

-
Deler igjen et skriv jeg hadde på Facebook for noen år siden, da en ung kvinnesjel valgte å forlate verdene på eget initiativ. En tragisk hendelser i seg selv, men som også rammer så mange rundt. Jeg vet alt om selvmord. Life is a box of chocolates, you never know what you gonna get. Det er livet i et nøtteskal. Du vet aldri hva morgendagen bringer. Og ordene jeg delte den gang kommer her: 

Jeg tenker på ordtaket "Life is a box of chocolate. You never know what you're gonna get.." Når tragediene rammer blir ord så fattige..og hendelser bringer opp følelser ikke bare for de nærmeste men ofte for et helt samfunn. Følelser som tap, frykt, sinne, overraskelse, sjokk og vantro, hjelpesløshet, sjølbebreidelse..

Selv mener jeg at tiden ikke leger alle sår. Arrene vil alltid være der men de blekner litt om litt. Og så blusser de opp av og til for så å dempe seg igjen. Slik er livet og dette vet jeg alt om. Men det å kunne vise medmenneskelighet og omtanke i tunge tider er en kjærkommen egenskap. Vi bryr oss om andre. Ihvertfall gjør jeg det. 

Men det er litt dette med at man må huske å gi rosene mens man lever og ikke på ens grav. Det å verdsette livet og det man har blir så innlysende når man hører om tragedier. Man skjemmes over å sutre over sitt kjedelige liv og man blir mer bevisst på hvor heldig man er for alt det man har. Så gjelder det å beholde den tanken også i framtiden. Akkurat nå er det noen som trenger gode tanker og medmenneskelighet. Jeg sender dem i fleng ♥ ♥ ♥

~ Eva Kristin~

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det vakre i døden

-
Bilde
I dag vil jeg dele et vakkert skriv som ble postet på Poesi-ringen. Du finner siden på facebook også. Jeg linker til den nederst. Diktet sier meg så mye om døden og følelser i forbindelse med den. Døden som så mange frykter og som det ikke skal snakkes om.. den er der. Like sikkert som dag blir til natt. Og den venter på oss alle som en. Døden er vakker på sin måte. Fredfylt. Og jeg tror at når man har opplevd døden på nært hold, som i mistet sine nære, så erfarer man livet på en annen måte. Man vet at døden ligger på vent og plutselig er det din tur. Man setter mer pris på livet med slik visdom, tror jeg. Man lever mer i glede. Nyter hver dag man våkner. Slik føler jeg det.  Jeg har sett mye død i mitt liv. Jeg har selv sett døden i hvitøyet som en uvelkommen gjest. Og jeg har sett døden som en hjertlig velkomst hos andre. Jeg har som ambulansepersonell holdt mennesker i hånden mens de i visshet går inn i døden og jeg har sett mine egne brødre og min far i dødens favntak....
Les mer

Ingen vet hva morgendagen bringer. . . I know all about it..

-
Bilde
Elsk som om du ikke opplever morgendagen.. V i vet ikke hva morgendagen bringer. Men vi vet at vi ikke lever evig. Vi er som ei røyksky som dukker opp for ei lita stund, men som garantert vil gå i oppløsning og forsvinne.. En eller annen gang.. V i vet ikke hva morgendagen bringer. Livet og døden er det eneste sikre vi vet. Og så er det opp til oss å putte et godt leven imellom disse. Et innholdsrikt liv. Vi lever hver eneste dag. Inntil vi ikke gjør det lenger. Igjen og igjen, lever vi. Det er bare døden som kommer en gang. Og den er endelig. Point of no return. Punktum finale.  J eg vet at livet kan blåses ut ved et lite vindpust. Slik både mine brødre og min far forlot verdenen brått og brutalt. Et knips..så var de borte. Det endret meg voldsomt. Og som mor ble jeg overbeskyttende. Og streng. Men jeg lærte bedre å sette pris på hver dag jeg og mine våknet til en ny dag. Ikke alle får den muligheten og gleden.  J eg vet hvordan sorgen kan etse seg inn i sjelen. ...
Les mer

Havet..

-
Bilde
HAVET J eg elsker havet..selv om det har visst seg å både gi og ta..  Men slik er det med oss kystfolk som vokser opp i fjæra..  mens høststormer og vår-stormer lærer oss å heve stemma.. Uten havet fungerer vi dårlig. Det er ved havet vi får sjelefred.  Det er ved havet vi føler oss heime.. ~eva kristin~  Jeg lar tankene dra til havet, og lar hele mitt sinn følge med.  Mine sko tar jeg av ute ved havet, bare tær mot en salig fred. Sender sorgen mot horisonten, der hvor verden en gang rundet av. Den vil fanges så lett av horisonten, mellom himmel og vide hav. Får jeg låne denne stund ved havet, får jeg hvile her som den jeg er. Risse sannheten i sand, skylles bort av saltet vann. Alt som jeg vet finnes her og nå. Tekst: "Ved havet" av Cecilie Larsen
Les mer