Ego og selvbilde i et nøtteskall..

Hva er det som gjør at et menneske kan oppfatte et annet menneske helt totalt annerledes enn noen andre? La oss si at en mann møter to personer. Person A oppfatter mannen som overfladisk, sjølopptatt, egoistisk og bare opptatt av å fortelle hva andre gjør feil. Person B oppfatter mannen som veldig reflektert over seg selv og livet rundt, omtenksom, åpen og ærlig.  Hvordan er det mulig at ett og samme menneske blir oppfattet så forskjellig av to forskjellige mennesker? 

Når person A møter denne personen så er kanskje A en lukket person, en som ikke viser sitt ekte jeg. Eller som kanskje har lett for å fordømme. Dette merker mennesket du har forran deg veldig godt og dermed kopierer man den man prater med. Vi sender ubevisst ut signaler, som kan virke skjulte. Når person B møter denne mannen, så er B lyttende og signaliserer ut forståelse, kjærlighet og medmenneskelighet. Dette oppfatter mannen, noe som igjen fører til at han våger å være seg selv, sårbar, ekte, den han virkelig er. Og dermed har man to forskjellige oppfatninger av et og samme menneske. 

Vi kler oss med masker og bygger murer. Det er gammelt nytt. Vi former oss, alt ettersom hvilke mennesker vi senser at vi har forran oss, tror jeg. Vi kler oss etter "været" vi møter. Og det resulterer i nettopp dette at noen kan ha så totalt forskjellige oppfatninger av mennesker. 

Og hva er den sanne oppfatningen? Jo det er den som person B oppfatter. Den som får mannen til å våge å være ekte tilbake. Å våge å være seg selv. Så hva er mottoet? Vær ekte mot den du møter men ikke minst, vær ekte mot deg selv! Det er viktig.

For å få frem det beste i andre men også oss selv, så må vi våge å akseptere oss selv som vi er, være fornøyd med oss selv og være ekte.Da slipper vi å signalisere til andre at vi er sånn på vakt. Du trenger ikke strebe konstant etter å være bedre. For du er bra nok akkurat som du er.

~Eva Kristin~