Et stearinlys

Det å kunne være seg sjøl, betyr alt. Å kunne bli elska for den du er, med de ekstra kiloene du har, betyr alt. Å fake utseendet og kroppen for å stråle bedre eller bli beundra mer, det tror ikke jeg varer. For når alt kommer til alt så er ytre skjønnhet kortvarig. Kroppen vil falme. Vi vil bli gamle. Og da er det ditt indre som er viktigst.

~~~

Men ikke alle våger være seg sjøl. Jeg vet ikke om jeg våger heller. Men jeg vil prøve. For jeg vil være ilag med de som ser mitt indre og er fornøyd med det. Jeg orker ikke noe annet. Det å slite seg ut på å være slik andre vil du ska være, kan koste deg dyrt. Det vet jeg faktisk litt om. Jeg har prøvd. Og erfaringa kosta. 

~~~

Har du prøvd å tenne et stearinlys med en utbrent fyrstikk? Det er umulig. Men slik er det å prøve å være slik andre vil ha deg. Det gjelder om du erfarer å elske en som utga seg for å være noen andre. Og det gjelder om du erfarer at du var elska kunn som noe de kunne dra nytte av.. vaskehjelp eller annen hjelp.. og ikke som menneske. Da vil man ofte slite seg ut på å takle vissheta.. 

~~~

Selv om man nok innerst inne forstår at man blir utnyttet og brukt av kyniske personligheter, så vil man så gjerne få fyra opp det lyset. Med den utbrente fyrstikka. For tenk så koselig det kan blir da med varmen fra det "lyset" .. Men du vil ikke greie det..enkelte er ikke ment for å lyse opp for deg.. Og resultatet er at du blir den utbrente fyrstikka. 

~~~

Jeg er 50. Og jeg er fluffy 😉 Eller lubben som det kanskje heter. Jeg er heller ikke yrkesaktiv akkurat nå. Men jeg har jo plenty andre kvaliteter. Jeg orker ikke lenger gå på akkord med meg sjøl for å bli mer vellykka eller slank, sånn at jeg skal bli akseptert av noen andre. For at jeg skal være et bra nok alternativ for noen. For deg. Eller deg. Eller deg. Jeg vil bare være meg, jeg. For min egen del. Fordi jeg er glad i meg selv. Mesteparten av tiden ihvertfall 😜 OG.. 

Fordi jeg er akkurat passe bra nok. For meg selv! 🌷