Innlegg

Vår hjerne vil så gjerne men det er ikke alltid den fører oss på rett vei..

Bilde
Bildet er lånt fra: neurosciencenews. com Hvordan kan man resonnere over valgene man har gjort? Hjerna vår er jo det største, perfekte underverket vårt. Men den kan jaggu kludre til mye også. Aldeles perfekt er den ikke. Dessverre. Når hjerna registrerer alt det vi føler i livet i møte med hendelser eller folk, så blir dette til minner og erfaringer som lagres der. Sånn at neste gang vi opplever lignende ting, så reiser hjerna seg opp i klasserommet og roper at hey, hey,dette kan vi! Dette har vi gjort før! Dette fikser vi. Og så ber hjerna oss handle deretter.  Men det er da vi også huske at følelser inneholder masse feil innimellom. For følelser  kommer jo også pga misforståelser. Eller feilinfo. Feiltolkninger. Sånn at hjerna kan faktisk lære seg ting som ikke egentlig er riktige. Så der sitter du da, med ei hjerne der ene delen som står for logikk og fornuft sier en ting og den andre delen som håndterer følelser, sier en ting. Er det rart det blir kaos oppi hodene til folk? Men så

Edderkoppnettet du kanskje lever i uten å vite det..

Bilde
Hvor mange mennesker tror du har bestilt seg time hos psykolog og kommet dit og frykta at de har et problem, at de har en psykisk diagnose av noe slag. For så å ha "sjekket" ut derfra med de beste skussmål? Det er ganske mange. Og hvor mange har havnet der fordi de har eller har hatt en ektefelle/venn kollega etc som ved bruk av hersketeknikker over flere år forteller at man er en dårlig person og at det er dem som har personlige problemer og trenger hjelp? Altfor mange.. De har mistet seg selv. Begynt å tvile. Tvile på seg selv. Etter stadige setninger som: Dine forslag er ikke interessante. Du betyr ikke noe. Ingen liker deg. Du er dum. Du er barnslig med dine murer. Du burde gå til psykolog, så følsom som du er. Du overreagerer, det er ikke normalt, du kan ikke være normal som ikke tåler såpass. Det er du som er vanskelig, du er dramaqueen, osv. Til slutt begynner man selvsagt å tvile på seg sjøl. Det er naturlig det. Du begynner å tro på alt dette du stadig får slengt i t

Om klokskap, erfaring og alder

Bilde
Alderdom gir visdom og visdom gjør deg til den du er. Og når du har innfunnet deg med den du er, da først lever du, er min klare mening. Jeg har alltid hatt det i meg at når jeg skal fremføre noe, så vil jeg være best mulig. Ta foreksempel sang. Jeg har alltid vært min verste kritiker og var sjelden helt fornøyd. Altfor ofte har jeg følt at jeg ikke er bra nok og det har faktisk blokkert mye av det potensialet jeg har i meg. Altså, jeg blir dårligere ved å tenke meg selv ned. Det er jo logisk men ikke alltid lett å forstå. Så, i det øyeblikket jeg innser at dette blir bra, dette høres supert ut, ja da blir fremførelsen vanvittig flott! Nå vet jeg hva jeg kan og hva jeg er god for i det musikalske.   Det samme gjelder når jeg skal ut blant folk eller vise meg frem på annet vis. Jeg vil helst være tipp topp fra innerst til ytterst. Sminke. Pen i tøyet osv. Så jeg lærte veldig tidlig å sminke meg og er sabla god på det. Men istedenfor å se det faktum at jeg er vanvittig dyktig på hår, smi

Et stearinlys

Bilde
Det å kunne være seg sjøl, betyr alt. Å kunne bli elska for den du er, med de ekstra kiloene du har, betyr alt. Å fake utseendet og kroppen for å stråle bedre eller bli beundra mer, det tror ikke jeg varer. For når alt kommer til alt så er ytre skjønnhet kortvarig. Kroppen vil falme. Vi vil bli gamle. Og da er det ditt indre som er viktigst. ~~~ Men ikke alle våger være seg sjøl. Jeg vet ikke om jeg våger heller. Men jeg vil prøve. For jeg vil være ilag med de som ser mitt indre og er fornøyd med det. Jeg orker ikke noe annet. Det å slite seg ut på å være slik andre vil du ska være, kan koste deg dyrt. Det vet jeg faktisk litt om. Jeg har prøvd. Og erfaringa kosta.  ~~~ Har du prøvd å tenne et stearinlys med en utbrent fyrstikk? Det er umulig. Men slik er det å prøve å være slik andre vil ha deg. Det gjelder om du erfarer å elske en som utga seg for å være noen andre. Og det gjelder om du erfarer at du var elska kunn som noe de kunne dra nytte av.. vaskehjelp eller annen hjelp.. og ikk

DER FREMME

Bilde
  Der fremme ligger mulighetene. Håpene. Medgang, gleder, lykke, og kjærlighet. Men også motgang, sorger, ulykker og dårlige dager. Alt hører med i pakken vi fikk utdelt. 🌷 Der fremme ligger morgendagen. Nye muligheter. Nye retninger. Nye valg å ta. Der fremme. For vi skal fremover. Et steg hit og et dit. Men uansett frem. Ikke tilbake. 🌷 Det er dette vi kan strekke oss etter. Glede oss til. Og lære av det vi møter. 🌷 Skrubbsåra vi fikk i fortidas fall er gode lærebøker. Men selv om huden leges, herdes og blir tykkere, så er den ikke usårbar. Flere skrubbsår vil komme. Men de vil leges og bleikne de også. Og hvert og ett arr vil bære ei historie. Hendelser som former oss. 🌷 Det viktigste vi gjør på veien, er å se fremover. Ikke snu oss tilbake for ofte. For da snubler vi lett i beina våre og får stadig nye arr.🌷 Det som er bak oss, har vært. Det kom, ga oss kanskje noen sår, lærte oss et og annet og dro.🌷 Så bær fortida med stolthet og høst av erfaringene. For all lærdom er god l

Empati

  Wikipedia sier at empati betyr den evna man som utenforstående har til å forstå eller føle hva andre mennesker opplever av sorger, smerter og gleder, evna til å sette seg inn i andres liv. Være der for noen både fysisk og følelsesmessig selv om man ikke har opplevd helt det samme selv.  Og så er det noen av oss som tror empati er å gi destruktive, giftige folk sånne second chanses. Igjen og igjen. Vi innbiller oss at det er en bra ting å tilgi gang på gang det andre gjør mot oss. At vi da er bra nok. Flink pike nok. Gjør oss fortjent nok til å bli sett. Osv. Men sånn er det ikke. Empati er når du kan være der for noen og føle ILAG MED dei, ikke bare FOR dei. Og ikke fordi du skal føle deg bedre som menneske sjøl.  Og så har du sosiopater da..Som ikke føler en shit empati! .. De lurer deg inn i forholdet med å være himla empatisk i starten. Det kan være venninneforhold. Og parforhold. Og så oppdager du at det stopper opp ved et tidspunkt. Og du erfarer å bli skikkelig forvirra. For du

Sensitive barn blir sensitive voksne..

Parabolantenne-barn. Hørt om det før? Dette er mennesker som er superflinke til å sense energier i et rom. Eller de kan sense dine følelser godt. Fordi de lærte det som barn. *** Ikke alle, men en del barn som vokser opp i et hjem der de observerer krangel og uro eller der de ikke blir tatt godt nok vare på, blir parabolantennebarn. I hele oppveksten går de rundt med en mega antennene, på alerten, hele tiden. De forsøker til enhver tid å analysere hvilke humør omsorgspersonene er i. De må sense stemningen for å vite om det er trygt å nærme seg, foreksempel. Noen er i konstant beredskap, flukt-modus, på-tå-hev modus 24/7. Fordi hverdagen deres er å være vitne til krangel, evt slossing og til og med rus og vold.  *** Jeg er ingen proff på barneoppdragelse, det er vel ingen som er det. Men jeg har de siste år lest litt omkring mye og dette er et av temaene som interesserer meg. Man slår vel også gjerne sine konklusjoner gjennom et langt liv med observasjoner og egne erfaringer